Bloggebytte ;)

oi da!! ny blogg gitt :D
sånn jeg ser det har du to valg xD enten så kan du ta en titt innom www.siljecri.blogg.no, ellers så kan du la være :)

vi blogges! ^^

Cheeze Louise :D

Jeg føler meg sosial. Dritsosial... sitter ved siden av bestevenninna mi og oppdaterer bloggen xD Hvor langt har verden kommet sier jeg bare...
Men vi har hat det koselig i dag! Vi dro til Oslo, men det var kaldt. Kaldt og vått, og våt på beina få sekunder etter å ha gått av bussen. Som Kristine sa, var det ingen fornøyelse! Men vi gikk til Deli de Luca, og kjøpte boller og kakao. For 30 kroner, som ikke var mine akkurat :D Så traff vi Therese og Julie, og det var hyggelig ^^

Ellers har jeg vært på revyfesten. Den var på Club Crystal i Oslo, og det var gøy det :) Mye folk da. Masse folk faktisk! Og noen ble skadet, noen oppførte seg som idioter. Og det var drit kaldt da vi skulle hjem. Vi tok bussen klokken 3. Å gå hjem i de små timer i høye heler og snø er ikke å anbefale!

Vi tok outfitbilder i dag ^^ Fine, fine bildene, som ble polaroid bilder etterhvert :)

Det var en gang....

Nå er jeg ferdig med å disse andre bloggere. Jeg lover. :)
Men man må jo le av det som er så teit at det blir hysterisk morsomt. Man må jo gi andre muligheten til å le av noe morsomt, hvis man kan.

Men nå er jeg som sagt ferdig med det for en stund. For jeg har sittet og sett en del. Kikket rundt på bilder og sånn. Sett på bilder fra barndommen.

Tenk at det fantes en bedre tid. En tid da man ikke brydde seg om hva man skulle ha på seg eller hvordan man så ut på håret. En tid ta man turte å gå bort til folk man ikke kjente og si hei. Da man fikk nye venner.
Hva skjedde egentlig? Hver dag var spennende, uforutsigbar, en fest. Bursdager og jul var magisk. Man kunne ligge oppe til langt på natt og kjenne hvordan det kilte i magen.
Hvor har det blitt av spenningen og magien? Jeg ønsker meg tilbake til tiden da jeg ikke visste "alt". Da det var noe som var forbudt for meg, noe stort og ukjent jeg kunne glede meg til å få vite om.
Bare jeg ble større.
Men så ble jeg større. Nå vet jeg egentlig at ingenting er så godt som gleden på forhånd. Veldig lite til ingenting svarer til forventningene.
Hvorfor ble det sånn egentlig?
Hva skjedde med oss?
Hvor er Peter Pan? Det er nå han skal fly inn gjennom vinduet og ta meg med til Aldriland. Og der skal jeg leve, og aldri bli stor.
Hvertfall ikke større enn jeg er ^^

LATTERKICK!

Et tillegg til innlegget mitt om kjendisbloggere ^^ Det var nemlig en venn av meg som viste meg et bilde i dag, og jeg tror aldri jeg har sett noe så bra i hele mitt liv!!
Et tydelig tegn på at noen andre her i verden har fått med seg at det finnes mange dårlige bloggere der ute, som folk leser fordi de vil le av dem. Dette gjør at de føler seg populære.
Det er livsfarlig. Før vi vet ordet av det er verden tatt over av små mini-Marie Amandaer, som tror de kan basere hele livet sitt på blogging.
Haha xD det er redigert selvfølgelig, og en kritikk mot alle jenter som ser sånn ut. Men du vet... hva kan jeg si? Jeg <3 denne humoren :D

Ellers fikk jeg linket en side i dag. Den heter Player og er skrevet av en som kaller seg selv player, drittsekk, horebukk. Kjært barn har mange navn.
Du kan jo lese litt, hvis du vil. Eller ikke. Men sånne ting får meg til å undres. Over hva som har skjedd med menneskeheten. Hva som har skjedd med gutter/menn i vår generasjon. Er det rart det er så mange single jenter der ute? Alle får hjertet sitt knust. Eller de får aldri den gutten de vil ha.
Og guttene er stolte av det. De legger det ut på nettet, så verden kan se det.
Strø salt i såret.
Men fordelen er jo at da får resten av verden noe å le av ^^

http://player.blogg.no/

"Kjendisbloggerne"

Ida Wulff. Marie Amanda. Lene Alexandra og Linni Meister. Lars Tangen. Florenthyna. Har du lest en av disse bloggene? Helt sikkert.
Hva er det som gjør disse bloggerne så populære? Seriøst, hva kommer det av at Ida Wulff har like mange besøkende per dag som dagbladets nettsider?
Hvorfor lar vi oss fascinere? Av gutter som ser ut som jenter, av jenter som ikke lenger ser menneskelige ut, og 18-åringer som har blogg som heltidsjobb?
Hva er det med disse folka som får 200 mennesker til å kommentere innleggene?

Hvorfor er det sånn at helt random mennesker blir avhengige av bloggene deres?
De skriver jo ikke om noe spennende. (Florenthyna er et unntak her. Hun skriver om hvordan hun har det på anstalt.) De skriver om hva de hadde på seg i går. Hvor de drakk caffe latte.
De er jo helt intetsigende. Føler ikke at de bidrar med noe viktig til verden.
Hvorfor bryr vi oss da?

Kollegapress - når voksne ikke klarer å bestemme selv.

Takk Gud for fredager. Selv om ikke helgen min blir helt sånn jeg hadde planlagt. Skal ha det gøy i helgen uansett da! Skal bo hos min søte søster i vabråten 6.
Det er bare det at pappa ikke har egne meninger. Han lar seg påvirke av kolleger på jobben, klarer ikke å ta egne beslutninger. Det er jo ikke lett å få til noe som helst da. Når faren din lar seg påvirke av random folk på jobben, mener jeg.
Som noen kanskje vet så skulle jeg prøve å få feiret bursdagen min i helgen. Det var jo umulig. Det virker som pappa fortsatt tror jeg er 4 år eller no. At mitt høyeste ønske er å feire bursdagen min iført prinsessekjole i rosa tyll. Med gullkrone på hodet og 4 rosa lys på kaken.
I grunn har det vel ikke så mye å si hva jeg egentlig har lyst til.
Det er jo det familien min har lyst til som blir loven.
Herregud så glad jeg er for at jeg fyller 17.
Herregud så trist at jeg ikke fyller 18.

Jeg har blitt syk

Nå gidder jeg ikke mer. Jeg vil bare drikke te. Og skrive. Kanskje livet mitt blir bedre da. Kanskje jeg kan våkne opp en dag og kikke ut av vinduet og se solen skinne. Høre fuglene kvitre, og vite at jeg ikke har noen problemer. Og at jeg bare har mennesker i livet mitt som vil hjelpe meg om jeg skulle få det. Ikke lage flere. Mennesker som er glade i meg. Og jeg er glade i dem, mer glad i dem enn jeg NOEN GANG kommer til å bli glad i en ting.

Men inntil den dagen kommer, skal jeg bare sove. Drikke te.
Skrive.