Det var en gang....

Nå er jeg ferdig med å disse andre bloggere. Jeg lover. :)
Men man må jo le av det som er så teit at det blir hysterisk morsomt. Man må jo gi andre muligheten til å le av noe morsomt, hvis man kan.

Men nå er jeg som sagt ferdig med det for en stund. For jeg har sittet og sett en del. Kikket rundt på bilder og sånn. Sett på bilder fra barndommen.

Tenk at det fantes en bedre tid. En tid da man ikke brydde seg om hva man skulle ha på seg eller hvordan man så ut på håret. En tid ta man turte å gå bort til folk man ikke kjente og si hei. Da man fikk nye venner.
Hva skjedde egentlig? Hver dag var spennende, uforutsigbar, en fest. Bursdager og jul var magisk. Man kunne ligge oppe til langt på natt og kjenne hvordan det kilte i magen.
Hvor har det blitt av spenningen og magien? Jeg ønsker meg tilbake til tiden da jeg ikke visste "alt". Da det var noe som var forbudt for meg, noe stort og ukjent jeg kunne glede meg til å få vite om.
Bare jeg ble større.
Men så ble jeg større. Nå vet jeg egentlig at ingenting er så godt som gleden på forhånd. Veldig lite til ingenting svarer til forventningene.
Hvorfor ble det sånn egentlig?
Hva skjedde med oss?
Hvor er Peter Pan? Det er nå han skal fly inn gjennom vinduet og ta meg med til Aldriland. Og der skal jeg leve, og aldri bli stor.
Hvertfall ikke større enn jeg er ^^