Ja, da var det meg igjen da :P Vi har noe som heter vip-dag i dag, og det går ut på å lære unge om psykiske problemer andre unge har. Vi lærer at mange flere enn vi tror sliter med problemer, og at det er viktig å snakke om det. Ja... Jeg er helt enig i at det er viktig å snakke om problemene sine, men alvorlig talt. Si at du kom på skolen, og smilte til en av vennene dine, o hun/han plutselig brast i gråt og begynte å snakke i rasende fart om hvor ille han/hun har det? Viser deg sårene på begge håndledd, og sier at personen nesten ikke takler mer? Hvordan reagerer du? Jeg hadde hvertfall ikke visst hva jeg skulle si, så jeg hadde nok bare sittet der med et idiotisk smil og bare "heh... heh, heh.. åja" Hva sier man til sånt da? Som sagt er jeg veldig for at man snakker om det, men det er nok bare akkurat de første minuttene, når du nettopp får vite om det, som er ille... Og det er jo slett ikke alle som tør å si noe heller! Stakkars.. skal de lide i stillhet de da? Jeg håper og ønsker at alle som sliter kan snakke ut om det, så vi får sjansen til å gjøre hverdagen deres bittelitt bedre?
xx
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar